mandag 22. september 2014

Bare et notat


Kom over dette notatet jeg skrev i sommer, en natt jeg lå lenge for meg selv og tenkte på ting som ikke fører så mange veier.


Glem aldri hvor varmt det er denne natten. Sliter med å få sove selv om vinduet er på vidt gap. Det er 21 varmegrader klokken 00:00 i Oslo. Byen jeg elsker av hele mitt hjerte. Dagene er veldig vekslende følelsesmessig. Jeg kjenner en del på ensomheten og det å bare være meg. Det er uvant når man i 2 år har sovet ved siden av et annet menneske. Når det er sagt hadde jeg aldri klart å ligge inntil noen i denne varmen. 
De dagene jeg kjeder meg som mest frister det å sende en melding. Jeg har sluttet med det nå håper jeg. 



Det har vært en lang, fin sommer hvor jeg har hatt et vendepunkt i livet mitt. Jeg har brukt tid på de som betyr mye for meg. Jeg har møtt personer jeg har blitt glad i og som jeg føler meg velkommen hos. Det har vært vanskelig og vondt å gi slipp på det som var, men likevel har jeg hele tiden visst med meg selv at det har vært det eneste riktige. Likevel vet jeg aldri hvordan neste dag blir i forhold til det å føle seg sterk eller svak, alene eller trygg. Jeg vet at jeg mangler noe, og det er ikke lenger den mannen jeg delte alt med som trengs for å gjøre livet komplett, men det er et tomrom der. Kanskje det ikke fylles før jeg møter en jeg kan kalle min sjelevenn. Jeg har lest at det føles sånn for noen mennesker. 






Lunsj




Vi spiste lunsj i solen, bare innendørs. En sånn leilighet er fremtiden for meg. Jeg vil ha denne utsikten. Et stort løvtre utenfor de mange panoramavinduene. Tenk å sitte i morgenkåpe og drikke morgenkaffen her mens solen står opp og kaster solstråler på høstbladene.